Mirakelhunden Fanta....


Jeg traff Fanta første gang 2.7.06 hos Lotta(Kennel Caravan), det tok ikke lang tid før jeg var helt fortapt i den lille søte krabaten. Både hun og søskenflokken sjarmerte oss i senk!! :)



Stor var gleden når jeg senere den kvelden fikk mail fra Lotta om at jeg kunne få kjøpt en Salukivalp av henne.


12.7 var vi tilbake og hilste på alle, nok en gang så utmerket Fanta seg, med ett varmt brunt blikk.


Vi var hos Lotta 22.8 og skrev kjøpekontrakt, vi ble enige at det var Lille Fanta som som skulle bli med oss hjem. Lykken var stor! Men hun skulle bli hos Lotta i 3 uker til, for vi skulle på sommerferie til min søster i Spania.


Sent på kvelden 17.9 hentet vi henne, vi dro rett fra flyplassen - Jeg var ganske så ivrig etter å få henne hjem!

Da vi omsider var hjemme,var det på tide og legge seg, buret var plasert ved siden av sengen og alt var gjort klart. Jeg skulle følge "boken" og la henne venne seg til det, så vi ikke fikk henne også i sengen. Der lå det alt to fra før.

Jeg skal si det ble liv i lille Fanta når lyset slukket!! Det ble ikke mye søvn den natten, de neste nettene var ikke så mye bedre. Hver natt rundt kl. 03:30 var det bare å ta henne ut, for da skulle hun tisse. Innimellom så kunne hun plutselig, mens hun sov, bare tisse på seg der hun lå.... Noe vi synes virket veldig rart.


Jeg snakket med flere som fortalte at både grining og tissing ville gi seg bare jeg ikke ga meg!!


Fanta var ellers den nydeligste en kan tenke seg, hun ble fort innlemmet i flokken vår. Tinka(dachs) og Tasha(border collie)fant fort ut at den lille bråkebøtta som tvinnet mamma rundt lillefingeren, var kommet for å bli, da var det bare å bli venner med henne.


Dagene og ukene gikk og tilslutt ga jeg opp og lot Fanta komme opp i sengen, den natten sov vi som stein hele gjengen, Fanta sov litt ekstra godt der hun endelig hadde fått sin plass tett inntill mamma`n sin..:) Bestemt liten frøken som viste hva hun ville..!


15.10 inviterte Lotta til valpetreff, det var kjempe hyggelig! Fanta var litt usikker når hun møtte søstrene, men hun kom seg etter hvert. Vi var ute og tok bilder og gikk inn i ridehallen igjen, der kikket Lotta på tennene til Fanta og fikk øye på en betennelse oppe på venstre side ved hjørnetanna hennes, det viste seg at den var veldig vond.


Neste dag dro jeg til dyrlegen med jenta mi, der kom vi inn med en gang. Han kikket på henne og sa han ville bedøve henne og ta røntgenbilde. Etter en stund kom han ut med ett alvorlig uttrykk og bad meg bli med. Han forklarte meg at de måtte trekke en tann, for den var blitt skyvd ut av stilling og at tannvevet rundt var helt porøst, så det var ikke noe feste i tannvevet.. Så fortalte han meg at det kunne minne om kreft, så han skulle ta prøver og sende inn.. Jeg følte meg helt knekt kunne ikke annet enn å la tårene strømme når jeg så på Fanta der hun lå så sårbar og liten. Dyrlegen beroliget meg med at det var liten mulighet for at en valp på 5 mnd hadde kreft, så det var like mye for å få avkrefte det som å bekrefte det, ikke noe jeg skulle gå og tenke på. Svaret ville komme om ca 1 uke. Det ble en lang uke..


Nøyaktig 1 uke etter på ringte han, klokken var 21:50,og da skjønte jeg igrunn svaret.

Lille Fanta hadde kreft, det er en meget sjelden kreft type (Platecelle karsinom) som ikke er noe og gjøre med fortalte han. Men han ville kontakte spesialister for å høre hva de sa, det var ikke noe mer oppløftende. Det var gjort forsøk på å fjerne beinvev og svulst før, men uten å lykkes.


Alderen hennes sjokkerte dem også, for de hadde ikke vært borti et så ungt tilfelle før.. De anntydet at hun kansje hadde max 1-2mnd igjen og kansje ikke mer enn 1-2 uker. Svulsten vokste raskt.


Så det var ingenting jeg kunne gjøre for å hjelpe jenta mi. Unntatt å sørge for at hun hadde det bra og vente..trodde jeg.


Helt til jeg skrev til Myndeklubben om "Lille" Fanta. Da fikk jeg svar fra Kari Svendsen som fortalte meg om Are Thoresen og akupunktur og hvordan han hadde hjulpet et par av hennes hunder.


Jeg ble nysgjerrig på hva dette kunne være men også ganske skeptisk, for jeg er vel egentlig en slik som alltid har dratt litt på smilebåndet når altenativ medisin har kommet opp som et tema.. men når det ikke var annet å gjøre tenkte jeg at jeg kunne jo i hvertfall høre hva dyrlegen sa om slik behandling.

Det eneste han sa om den saken var at det var bortkastet tid og penger, Han hadde aldri anbefalt det til noen og kom heller IKKE til å gjøre det, men om jeg ville prøve det kunne det jo ikke skade henne noe.


Så etter litt tenking bestemte jeg meg for å prøve, jeg kontaktet Are Thoresen pr mail og fortalte litt om Fanta og fikk time hos han 28.11.06.


Da jeg var hos Are Thoresen med lille Fanta kjente han litt på halsen hennes og satte en nål inn ved venstre pote (under meget høylytte protester..)

Men når nålen først var der brydde hun seg ikke noe mer om den, så det var

helt klart at vondt gjorde det ikke.

Hun fikk også medisin som jeg skulle gi henne 20 dråper av hver morgen.

Han trodde at det var ca 50 % sjanse for at behandlingen ville virke og det


er jo 50 % mer enn sjansen dyrlegen ga henne.

Fikk også beskjed om å kutte helt ut med tørrfor og begynne med kjøtt og

grønnsaker. Helst rått kjøtt av alle slag, Så nå fòrer jeg bare med Vom og hundefor.

19 Desember skulle vi tilbake for oppfølging og jeg var utrolig spent på hvordan det hadde utviklet seg, det viste seg at behandlingen virket og svulsten hadde stoppet å vokse! Are Thoresen var veldig fornøyd og vi fikk ny time.


Var hos han igjen med Fanta 30.01.07 for 3 gangen og både han og jeg var kjempe fornøyd med utviklingen på henne. Det var ikke mulig å se på henne at hun har vært syk, hun er akkurat like leken frisk og rask som andre valper på 8 mnd. Og svulsten hun hadde i munnen hadde blitt mye mindre! Han ville nå at vi skulle vente 2 mnd før vi kom tilbake.


Da vi kom tilbake 06.03 med lille Fanta så gikk det bare bedre og bedre! Han var kjempe fornøyd med utviklingen hennes og svulsten var praktisk talt helt borte! Nå skal vi ikke tilbake til han før i Juni. Så det er ganske utrolig.


I mellom tiden så ringte dyrlegen til meg (ca 16 April) og lurte på hvordan det gikk med henne, kreftspesialistene hadde også ringt å spurt om han hadde hørt noe mer om hvordan det sto til....han ble meget overrasket og glad når jeg fortalte hvor fin form hun er i, Og jeg lovet å komme innom med henne en dag så han kunne få se henne.


Da han fikk se henne bare sperret han øynene opp og lurte på om det var Lille Fanta, han trodde ikke sine egne øyne nesten!

Og da han så inn i munnen på henne kalte han henne bare for Mirakel hunden
, som han sa "her er ikke lenger antydning til kreftsvulst igjen, bare små arrdannelser.Diagnosen var helt riktig og det skulle ikke bare kunne bli borte. Det er et mirakel!!"


Jeg personlig mener at mirakelet består av are Thoresen og akupunkturbehandling og håper at neste gang i hvertfall denne dyrlegen tenker seg om to ganger før han sier at han aldri kommer til å anbefale det til noen..


Så nå er hun snart 1 år gammel, 14.04 var vi på vår første Lc-trening og det var med glede og stolthet (og et par små tårer i øyekroken) jeg så jenta mi løpe som hun ikke hadde gjort noe annet hele sitt liv, full av livsglede og pågangsmot!


I Drammen 03.06 skal hun på sin første utstilling, vi bryr oss ikke så mye om resultatet men stiller rett og slett for å kose oss, og fordi hun lever og fortjener å bli vist! :)


Tilslutt vil jeg takke så mye til Kari for at hun fortalta meg om dette, og Are Thoresen for hans behandlig av Fanta ellers er jeg helt sikker på at Fanta ikke hadde vært i livet i dag.


Og jeg håper at evt andre også kan få hjelp på denne måten, for som jeg har opplevd:

"Så lenge det er liv er det håp!"


Mange hilsen Fanta og Nina. :)